Fra 30 000 juletrær til globale ringvirkninger

Etter å ha delt historien fra scenen på årets siste First Tuesday, har vi fått Ingvild Kjörrefjord til å skrive den ned som blogg. Det som startet som et ambisiøst pensjonistprosjekt på en gård ved Kjørrefjord, har utviklet seg til et verdiprosjekt som binder sammen generasjoner, lokalsamfunn og mennesker på tvers av landegrenser – og minner oss på kraften i langsiktige handlinger.

I 2003, som 70 åringer, plantet mormor og morfar 30 000 juletrær som et felles prosjekt i pensjonisttilværelsen. Det å jobbe sammen i et prosjekt var det meningsfulle livet for dem, så det å ta ansvar for drift på gården på Kjørrefjord ble det naturlige nye livet etter avsluttet karriere i Oslo. Et juletre tar 8–12 år å vokse, så dette var ambisiøst for å si det mildt. Arbeid med juletrær krever jevn innsats året gjennom: regulering av toppskudd, fuglepinner for å beskytte toppene om våren, sauer som tar ugresset, gjødsling, forming, hogst, pakking og salg. Ikke noe som går av seg selv for å si det sånn. Her må det jobbes året rundt.

Da morfar døde, hadde han bare rukket å selge rundt 50 juletrær. Min mor og far tok over arven og koblet inn et nytt perspektiv: det globale. De bestemte at overskuddet fra juletrærne skulle gå til Nyenga-stiftelsen i Uganda, som min mor var med å drive. Dermed ble juletrærne ikke bare et familie- og landbruksprosjekt, men et verdiprosjekt som knyttet sammen generasjoner og konkrete muligheter for barn og familier i et annet land. Av overskuddet fra juletrærne kom bidrag til helsestasjon, skole, jordbruk m.m.

Etter hvert som jeg flyttet hjem til Bergen og stiftet min egen familie, ble dette også et felles prosjekt for meg og mine. Barna våre har vokst opp med juletrær som en naturlig del av livet gjennom flere ferier. I år selger vi sammen med gode venner juletrær utenfor Bergen Kaffebrenneri på Møhlenpris for 12. året på rad, og det har utviklet seg til en uformell møteplass der naboer, nye og gamle venner, samarbeidspartnere og forbipasserende møtes. Vi gleder oss over å se kjærestepar som kjøper sitt første juletre, og noen år senere kommer tilbake med sine barn for å kjøpe juletre, de som gleder seg over ny bolig og ny type juletre (større, mindre, smalere) og nye innbyggere i Norge som lærer tradisjoner, og besteforeldre som har med barnebarna i den urbane juletreskogen på jakt etter det perfekte juletreet.Alt dette har gjort oss mer bevisste på ringvirkninger: hvordan noe så lite og konkret som et juletre kan gjøre en stor forskjell og hvordan vår historie kan skape rom for en god samtale og refleksjoner rundt verden vi lever i. 

Parallelt har jeg jobbet med strategi, innovasjon og omstilling, og jeg ser klare likhetstrekk: både i næringsliv og i et lite familieprosjekt handler det om langsiktighet, utholdenhet, justering når ting endrer seg og det å bygge noe sammen. For meg har dette arbeidet gitt tre tydelige innsikter: at små handlinger kan få større betydning enn vi forstår når vi starter, at kontinuerlig innsats over tid skaper resultater som ikke kan erstattes av raske tiltak, og at felles prosjekter  skaper mening og binder mennesker sammen.

Og kanskje er det også en liten læring i denne historien: noen ganger trenger man et par ambisiøse pensjonister som tenker «30 000 juletrær? Hvorfor ikke.» Og resten av oss kan bli inspirert kanskje ikke til å plante en hel juletreskog, men med en liten handling, en idé eller et fellesskap som får noe større til å vokse.